[Caption id=”attachment_234″innrette=”alignleft”width=”100″tekst=”hage prosjekter”] 
[/caption]
Utålmodig etter å komme i gang med hagesesongen, jeg har her i januar gått gjennom min stash av frø og sortert dem etter når de skal sås. Det viste seg å være verdt med en opprydding. Plutselig en pose squashfrø opp som jeg bare ikke kunne finne som squashene ble sådd i fjor vår. Andre frø jeg hadde helt glemt jeg hadde. For eksempel, frøet for feltet salat og kål, som skulle ha blitt sådd på sensommeren. Jeg håper at frøene vil fortsatt spire i mange år.
Dette bringer meg til den andre premien på frøsorteringen: forventning. Nå er jeg enda mer utålmodig etter å få frø i bakken og grave i igjen!
Men ikke minst brakte litt lysning i frøhvelvet hyggelige minner. Minner om fjorårets solsikker, som jeg har nøye tatt frø, både i min egen hage, og hvor ellers jeg har sett gode solsikker (jeg får heller ikke å avsløre hvor – Jeg ble vist ikke alltid bedt om tillatelse …) . Minner om besøk i hagen til foreldrene og svigerfamilie, som hadde tatt frø fra bøndenes hager i Jylland. Minner om basaren i Damaskus, hvor jeg fant en fin gul boks av frø til de karakteristiske små hvite auberginer som plutselig får det engelske begrepet egg-anlegg for å gi mye mer fornuftig. Minner fra min lokale grønne handlers lurer ansikt når jeg spurte om korianderfrø i fairy king-size bag på krydderhylle man ville spire hvis jeg sådde dem (det ville, det viste seg!).
Det beste er at denne vinterens forventninger er for neste vinter har minner. Det må være en av mine ambisjoner for å ha jobbet i mange år som jeg husker å ta frø og stiklinger av mange flere av mine egne planter, så minnene kan leve på, bokstavelig talt, i mange år!
